Fujifilm FinePix REAL 3D W1

Tekst og bilder © Jørn Lang 2009

Side 4

Innhold

Side 1: Kamerahuset - Leveres i boksen - Kameraskjermen og betjeningsknapper

Side 2: Kameraet i bruk – Bildedybde - Tele kontra vidvinkel

Side 3: Avansert 3D-modus for nærbilder, eller motiver langt unna - Automatisk korreksjon og montering i StereoPhoto Maker

- Nye muligheter for 2D-fotografering med W1

Side 4: Bildekvaliteten – Video - Mange visningsmuligheter i tillegg til "brillefri 3D" – Programvare - W1s sterke og svake sider - Lenker

Side 5: Bilder

Side 6: Spesifikasjoner

Bildekvaliteten

Bildene fra W1 er stort sett nøkterne i kontrast og fargegjengivelse når fargeinnstillingen ”standard” er valgt. Bilder tatt i auto/program-modus og ”standard” farge blir bra i sollys, men i overskyet vær blir bildene litt slappe når det gjelder kontrast og fargemetning og kan med fordel etterbehandles for å få mest mulig ut av dem. ”F-chrome”-innstillingen blir ofte litt overmettet i fargen.

I stereobildene fra W1 er det ofte små variasjoner mellom høyre og venstre bilde. Dette gjelder fargenyanse, kontrast og skarphet, men synes vanligvis ikke når bildene ses i 3D. Fargeforskjellene er mindre enn det som er vanlig i to-kameraløsninger og ligger vanligvis godt innenfor det som kan korrigeres automatisk i StereoPhoto Maker. Kromatisk aberrasjon forekommer i motiver med høy kontrast, og er omtrent som ventet for et kompaktkamera. Autohvitbalansen gir ofte noe blåstikk i skygge, mens fargene blir bedre med hvitbalansen manuelt satt til skyggeinnstilling (i P, A eller M-modus). Bildene viser noe bildestøy, korn, eller snarere en litt knudrete struktur når de studeres på skjermen i 100% forstørrelse. Dette er moderat ved ISO 100, men fra ISO 400 er det mer tydelig og bildene bærer preg av kraftig prossessering i kameraet. Avhengig av motiv og bruksområde, vil du også kunne få brukbare resultater ved ISO 800.

Objektivenes plassering/konstruksjon gir en liten horisontal perspektivforskjell mellom høyre og venstre bilde som gir en svak krumming av rommet i stereobilder. Dette vil vanligvis ikke være noe problem, men kan være framtredende ved fotografering rett mot store flater. Denne perspektivforskjellen kan automatisk korrigeres i StereoPhoto Maker. Skarpheten i bildene avtar mot kanten, spesielt på maks vidvinkel og er ulikt fordelt på høyre og venstre bilde. Dette ligner variasjoner man også opplever ved å kombinere to kompaktkameraer til en hjemmelaget stereorigg. Bilder tatt i motlys sjeneres noen ganger, men ikke alltid, av blå reflekser i bildeflaten eller av lavere kontrast i ett eller begge bilder.

Blitsbilder blir stort sett bra eksponert (hvis motivet ikke er for langt unna), men i stereobilder kaster den midtstilte blitsen skygge til hver sin side i de to bildene slik at skyggen oppleves som større enn motivet. Dette er en vanlig problemstilling med stereofotografering med innebygd blits, og kan noen ganger løses ved å passe på at bakgrunnen er så langt unna at den ikke belyses så mye av blitsen, eller ved å sette opp ISO-verdien for bedre å utnytte eksisterende lys i kombinasjon med blitsen. For optimale blitsbilder kan kanskje en ekstern blits med slavefunksjon (trådløst) være en mulighet. (Ikke testet).

W1 kan nok ikke måle seg med de beste kompaktkameraene i 2D-gjengivelse, og til 2D-bruk og utskrifter ligger bildekvaliteten noe under det man skulle ønske fra et 10 MP kompaktkamera. Utskrifter i opptil 20 x 30 cm rett fra kameraet vil likevel fungere greit for de fleste, men i denne størrelsen begynner svakhetene som uskarphet i kantene å gjøre seg gjeldende.

For stereobruk vil bildene fra W1 kunne gi gode resultater for projeksjon i de mest brukte størrelsene som 1400 x 1050 og 1920 x 1200 og til utskrifter til de fleste vanlige stereobetraktere. Bildene kan også gi gode anaglyfutskrifter i 20 x 30 cm og større.

Video

Videofilming med W1 fungerer i utgangspunktet bra, og er i likhet med stillbildene alltid perfekt synkronisert. Zoominnstilling og justering av stereovinduet gjøres før opptak og kan ikke endres i løpet av klippet. Så hvis du har ”auto parallax” slått på, trykker du utløseren halvveis ned mens du peker på noe i ønsket avstand, for eksempel 2 m. Det som er nærmere enn dette vil ”komme ut av skjermen” og det som er lenger unna blir liggende ”inne i” skjermen. Den blanke skjermen gir mer problemer ved filming enn ved stillbildefotografering på grunn av behov for å se skjermen kontinuerlig. Hurtigknappen for mer skjermlys virker ikke i video-modus, men du kan stille skjermen lysere i setup-menyen.

3D-videofilene lagres i stereo-AVI-format som har samme fil-endelse som vanlig AVI, noe som lett kan forårsake forveksling av 2D- og 3D-filmer. FinePixViewer som følger med viser et 3D-video symbol på stereovideoene men spiller bare av i 2D. Filene skal kunne avspilles (og redigeres/konverters?) i 3D ved hjelp av StereoMovie Maker (Ikke testet (codec installeres separat)) eller Stereoscopic Player. (Ikke testet).

Det virker som om videoen er kraftig komprimert, noe som ikke er så rart når det gjelder 3D, siden to videoer skal inn på minnekortet samtidig. Video i 2D ser ut til å være like mye komprimert som i 3D, noe som burde være unødvendig. Videofilene i 2D fra W1 er mindre enn 40% av størrelsen på tilsvarende videofil fra Ixus 860, begge i 640 x 480 piksler.

Lyden fra W1 er i stereo, men kunne med fordel vært bedre. Den forvrenges noe ved sterke lyder, og det er en rytmisk bakgrunnsstøy på opptakene som særlig blir framtredende ved opptak av lave lyder eller stillhet. Video fra W1 vil kunne egne seg for deling på youtube og annen visning i lite format.

Mange visningsmuligheter i tillegg til "brillefri 3D"

Fujifilm internasjonalt har hittil lagt mye vekt på "brillefri 3D" i forhåndsomtalen, og brillefritt er genialt praktisk når skjermen fungerer som 3D-søker. Men brillefritt betyr nesten alltid at bildene i stedet må betraktes fra en bestemt vinkel eller posisjon. Skjermen på W1 må betraktes ganske rett på for å se bildet i 3D, men det er ikke noe problem når man fotografer og sjekker bildene på skjermen etterpå.

Sterefotografi kan presenteres på mange måter - på dataskjerm, i projeksjon, i utskrift og i en lang rekke forskjellige stereobetraktere. Bildene kan deles via youtube, flickr, som postkort,som anaglyfutskrifter med mer. Noe for enhver smak! Og bildene fra Fujifilm W1 kan brukes til det meste av både gamle, nye og antageligvis også framtidige løsninger. Fujifilm har også inngått en samarbeidsavtale med Nvidia og deres ”3D vision system” som bruker lukkebriller. Alle alternativene har sine styrker og svakheter når det gjelder pris, kvalitet, fargegjengivelse, størrelse, briller og antall som kan se samtidig, så her blir det opp til fotografen å velge og vrake.

Fujifilm REAL 3D V1, 3D-fotoramme. Foto: Fujifilm.

Autostereoskopisk (brillefrie formater)

Fujifilm kamera W1. Kameraskjerm. En person om gangen.

Fujifilm fotoramme V1. En til tre personer om gangen.

Lentikulære utskrifter fra www.fujifilmreal3D.com . En person om gangen. (Lentikulære utskrifter krever vanligvis minimum 4-5 bilder i stedet for Fujifilms løsning med bare to, så her er det snakk om en forenklet versjon).

Betraktere med linser, for utskrifter. En person om gangen. (Best med utskrifter fra fotolab eller sublimeringsskriver på grunn av linsenes forstørrelse).

Klassisk stereobetrakter

Postkortbetrakter

Speilbetrakter for skjerm eller utskrift

Betraktning via datamaskin med mer

Anaglyf på dataskjerm. Flere kan se samtidig. Briller som gir begrenset fargegjengivelse.

Projeksjon som anaglyf. Flere kan se samtidig. Briller som gir begrenset fargegjengivelse.

Projeksjon med polafiltre. Flere kan se samtidig. Briller som tillater fullfarge.

3DTV eller 3D-LCD-skjerm. Flere kan se samtidig. Briller som tillater fullfarge.

NVIDIA 3D Vision system – For PC, briller, flere kan se samtidig. Briller som tillater fullfarge.

Digital stereobetrakter. En person om gangen.

Anaglyfutskrift. Kan fungere bra i stort format. Briller som gir begrenset fargegjengivelse.

Klassisk Holmes-betrakter. Bilde for parallellbetraktning.

Programvare

Det medfølgende programmet, FinePixViewer (5.5.3.0E), er en bildebrowser med noen få enkle basisfunksjoner for bildebehandling. Etter at programmet er innstallert starter det automatisk ved tilkobling av kamera eller minnekort og har en veiviser for overføring av filer til PC. MPO-filene og stereo-AVI-filer kan splittes i separate høyre- og venstrefiler. Separate høyre- og venstrebilder (også fra andre kameraer) kan kombineres til MPO-filer. 2D-bilder kan beskjæres og kontrast, farger og oppskarping kan justeres. Programmet viser kamerainnstillinger brukt under opptak for MPO- JPG- og AVI-filene.

For Windows XP kreves minimum 800 MHz Pentium 4, anbefalt 2GHz Pentium 4 eller bedre.

For Windows Vista kreves minimum 800 MHz Pentium 4, anbefalt 3GHz Pentium 4 eller bedre.

Minimum 512 MB RAM for begge.

Programmet ble testet på en PC med en sammenlignbar AMD-prosessor, men dette var noe ustabilt. Det fungerte likevel tilstrekkelig til å prøve ut basisfunksjonene.

Mac-versjon (v.3.6.3E) følger med (ikke testet) men er etter sigende heller ikke nødvendig å installere siden den ikke engang ser MPO-filene. Et mulig alternativ her kan være det norske Stereomerger. (Ikke testet).

FinePixViewer har så få funksjoner at det ikke til stor nytte for bearbeiding av stereobilder. StereoPhoto Maker (for PC) vil være et godt alternativ. Med SPM kan stereobilder vises, konverteres og korrigeres. Stereobilder fra andre kameraer kan lagres i MPO for visning på W1 eller 3D-skjermen V1. (Se eget avsnitt om stereoPhoto Maker).

For 2D-bilder kan for eksempel Picasa eller Gimp brukes (gratis) eller hva du ellers foretrekker til bildebehandling.

Hvis FinePixViewer ikke er installert og du ikke har kortleser, kan kameraet likevel kobles direkte til PC med den medfølgende USB-kabelen. Da vil du finne kameraet som en egen stasjon i Windows Utforsker slik at du kan dra filene fra kameraet og over i ønsket mappe. Skru på – og av kameraet ved å holde play-knappen inne i 2 sekunder. Pass på at kamerabatteriet er fulladet eller bruk nettadapter!

W1s sterke og svake sider

Pluss

Første kompakte digitale stereokamera.

Enkleste digitale kamera for stereofotografering.

3D-skjerm for brillefri 3D-komposisjon og 3D-betraktning.

Perfekt synkrone stereobilder.

Perfekt synkron stereovideo med stereolyd.

Nytt standardformat, MPO, for lagring av bildene. Støttes allerede av ledende stereoprogrammer.

Hurtigtast for ekstra skjermlys.

Stillemodus med ett knappetrykk.

Manuelle innstillingsmuligheter.

Spot-måling.

Endelig et stereokamera det er lett å finne veske til.

77 mm stereobasis gir mer dybde til bildene.

Avansert 3D-modus for motiver som krever mindre- eller større stereobasis.

Minus

Få innstillingsmuligheter for bildekvaliteten.

Ikke histogram eller varsling av utbrente områder, hverken før eller etter opptak.

Serieopptak i 3D bare i 3 MP bildestørrelse.

Noe ujevn bildekvalitet i motlysbilder.

Bilde- og lydkvalitet til videoklipp er ikke imponerende.

Ikke mulig med separat lydopptak.

Ingen mulighet for utskrift av stereopar via PictBridge.

Ikke automatisk justering av stereovinduet i visningsmodus.

Ikke panoramafunksjon for 2D (eller 3D).

77 mm stereobasis kan gi overdreven dybde i bilder tatt nærmere enn to meter

Medfølgende programvare er nær ubrukelig, men StereoPhoto Maker og StereoMovie Maker kan lastes ned gratis fra nettet.

Oppsummering

Vi er fortsatt tidlig i en ny bølge av 3D- og stereofotografi, med 3D-filmer, 3D-kino, 3DTV med mer i rask utvikling. Fujifilm har med W1 satset sterkt på en nisje innenfor fotografi som har tradisjoner helt tilbake til 1850, men som i lange perioder nærmest har vært glemt.

Når det gjelder bruken av stereobildene har Fujifilm internasjonalt bare presentert tre muligheter; kameraskjermen, Fujifilms fotoramme V1 og lentikulære utskrifter fra Fujifilm i 10 x 15 cm og 13 x 18 cm. Da er det gledelig å se at Fujifilm Norge (og Fujifilm Sverige) planlegger å gå litt lenger ved å tilby tilpassede utskriftsløsninger hos flere av sine tilknyttede minilabber for utskrift av stereopar til betraktere og anaglyfbilder.

Bildene fra W1 krever noe etterarbeid, men gir da tilstrekkelig bildekvalitet for all vanlig stereobruk. For de som først og fremst ønsker å skrive ut 2D-bilder i stort format vil nok et annet (mono-) kamera kunne gi bedre resultater. Fujifilms 2D-funksjon for to samtidige bilder med vidvinkel og tele vil nok kunne appellere til mange. Panoramafunksjon for 2D (og 3D) og programvare mangler, en funksjon som som etterhvert er ganske vanlig å finne i kompaktkameraer. Video-oppløsningen og kvalitet, er også moderat for et kamera i denne prisklassen, med tanke på at stadig flere kompaktkameraer nå kommer med HD-video.

Fujifilm Real 3D W1 har sine styrker og svakheter og kan anbefales først og fremst for dem som vil ha et kompakt stereokamera som er lett å bruke, som alltid gir pålitelig synkronisering og samtidig byr på manuelle innstillingsmuligheter. Perfekt synkrone bilder og video er den største fordelen, og siden stereobilder ofte brukes i relativt små bildestørrelser er bildekvaliteten god nok i massevis for stillbilder. Bilder som skal vises i stort format kan/må korrigeres i StereoPhoto Maker. I tillegg til Fujifilms brillefrie skjermer kan stillbildene også egne seg bra til projeksjon, anaglyfutskrifter i 20 x 30 cm og større, klassiske stereokort for Holmes-betraktere og eksisterende og framtidige 3D-skjermer. Og selvsagt er kameraet et perfekt utgangspunkt for deling av stereobilder og -video via flickr og youtube.

Fujifilms første stereokamera er en god nyhet for dem som ønsker et ferdig stereokamera rett fra butikk, og som alltid tar perfekt synkrone stillbilder og video. Kameraets innebygde 3D-skjerm er et viktig verktøy for å komponere og betrakte stereobilder når du tar dem, og vekker stor begeistring når bildene vises til andre.

Butikkpris er kr 5000,-, og noe lavere på nett. Dette er en god pris, for eksempel sammenlignet med ferdige sammenspleisede kameraer fra van Ekeren hvor rimeligste modell selges for 500€ + frakt. Gjør-det-selv-rigger med ekstern synkronisering vil fort koste vel så mye. Men disse alternativene er store, gir ikke alltid perfekt synkrone bilder og mangler 3D-skjerm.

Selv om vi kunne ha ønsket oss noe bedre ytelse fra W1 på flere punkter, vil dette kameraet fortsatt være det aller beste valget for de fleste. Når alternativet er å skulle plugge inn kabler først og vente på synk-signal før bildet tas, men uten sikkerhet for at akkurat dette bildet er synkront, vil W1s enkelhet og pålitelighet være overlegen. Også når W1 sammenlignes med permanent sammenkoblede kameraer vil pålitelighet og det at alle instillinger gjøres på bare ett kamera være et stort framskritt. W1 kan anbefales til nye stereofotografer, og er allerede blitt svært populært blant etablerte stereofotografer som ønsker et mer pålitelig kamera for perfekt synkronisering av motiver i bevegelse. Den kompakte størrelsen gjør at kameraet alltid blir med ut, og 3D-skjermen er en fin en ekstrabonus.

Denne kameraanmeldelsen er skrevet av Jørn Lang for Stereofoto Norge. For ordens skyld bør det nevnes at jeg også har fått i oppdrag fra Fujifilm Norge å skrive en generell veiledning om stereofotografering med W1, og en kort innføring i bruk av StereoPhoto Maker som vil følge med i boksen ved salg av kameraet.

Lenker

Fujifilms W1-sider med spesifikasjoner med mer:

www.fujifilm.no

http://www.fujifilm.com/products/3d

StereoPhoto Maker: http://stereo.jpn.org/eng/stphmkr/index.html

Fuji3d engelskspråklig diskusjonsforum er et aktivt forum hvor man vanligvis raskt får svar på spørsmål om kameraet eller montering i StereoPhoto Maker: http://tech.groups.yahoo.com/group/fuji3d/

Fuji3D bildegalleri: http://gadgeter.jp/bbs/file/1_0.html

Stereofoto Norge: http://www.stereofoto.no/index.html

Gå til side 5

www.stereofoto.no