|
Fujifilm FinePix REAL 3D W1
Tekst og bilder © Jørn Lang 2009
Side 2
Innhold
Side 1: Kamerahuset - Leveres i boksen - Kameraskjermen og betjeningsknapper
Side 2: Kameraet i bruk – Bildedybde - Tele kontra vidvinkel
Side 3: Avansert 3D-modus for nærbilder, eller motiver langt unna - Automatisk korreksjon og montering i StereoPhoto Maker
- Nye muligheter for 2D-fotografering med W1
Side 4: Bildekvaliteten – Video - Mange visningsmuligheter i tillegg til "brillefri 3D" – Programvare - W1s sterke og svake sider - Lenker
Side 5: Bilder
Side 6: Spesifikasjoner
Kameraet i bruk
Det er raskt og enkelt å komme i gang, med egne knapper for å skifte mellom 2D og 3D eller mellom stillbilder og video. Stereobilder og -video vises tredimensjonalt på skjermen både før og etter opptak.
Skjermen fungerer bra til stereoskopisk 3D-visning
Det kreves spesiell omtanke i håndteringen, på grunn av de to objektivene som sitter nært kanten av kameraet. Det er fort gjort å dekke over objektivene med fingrene. Dette kan være vanskelig å legge merke til siden høyre øye ser hele høyre bilde på skjermen selv om du delvis dekker over venstre objektiv. Fingeren som dekker til vil dermed ses som en ”gjennomsiktig” skygge på skjermen. Mange av de første testbildene fikk med seg en finger eller to, men med økt bevissthet om dette går det greit. Kameraet er blant annet testet på kalde høstdager og fungerer svært bra også med hansker. Håndstroppen er stor nok for bruk med hansker og alle knapper kan enkelt betjenes. Det kreves samme oppmerksomhet for å unngå fingre foran objektivene.
Menyfunksjonene er fordelt på tre knapper: ”mode”, ”menu” og ”F”. F-knappen gir deg en meny for de mest brukte innstillinger som eksponeringskompensasjon, ISO-innstilling og hvitbalanse når kameraet er i manuellmodus (M, P og A). I manuellmodus gjøres innstillinger av blender og lukker via F-knappen i kombinasjon med fireveisknappen. F-knappen inkluderer også innstilling av bildestørrelse, kompresjon og fargeinnstilling.
Valg av motivtype (scene modes) gjøres med mode-knappen og fireveisknappen – og hvilken motivtype velges med menu-knappen og fireveisknappen. Her kunne de antagelig klart å lage en enklere løsning ved å utnytte fireveisknappen bedre. Valg av ISO og blitsinnstilling er knyttet til hver enkelt modusinnstilling. Det vil si at hvis du er i M-modus med ISO 100 uten blits og skifter til P-modus, kan det være at ISO står på
800 med blitsen på. Eksponeringskompensasjon i F-menyen kunne med fordel være førstevalg framfor ISO-innstilling som nå. Lengste lukkertid som kan oppnås i manuell modus er ½ sekund, mens i nattmodus (ISO 200) er maksimal lukkertid (med auto-innstilling) inntil 3 sekunder. Lukkertid og blender kan velges i manuell modus, men det er ingen egen innstilling for lukkerprioritet. Bilder kan tas i 10, 5 eller 3 MP (per objektiv).
Stereobildene lagres i MPO-format som er en versjon av CIPAs Multi Picture Format som kan lagre to eller flere JPG-bilder i en samlet fil, for eksempel panoramaserier eller HDR-serier. MPO-filene fra W1 støttes av programmer som StereoPhoto Maker, Stereoscopic Player, Cosima, Stereomerger med flere. Stereobilder fra andre kameraer kan konverteres til MPO-filer for visning på kameraet eller 3D-fotoramma V1. 2D-bildene lagres i JPG og du kan også få en mono-JPG av stereobildene hvis du ønsker å ha den tilgjengelig uten å måtte ”hente” den ut ved hjelp av programvare. Synkroniteten er testet i Peter Wimmers applikasjon for CRT-skjermer. Her viser W1 perfekt synkronsering, helt uten variasjoner.
Kameraet har tre innstillinger for fargegjengivelse: standard, F-chrome og svart-hvitt. For lysmåling kan du velge mellom multisegmentsmåling, gjennomsnittsmåling og spot-måling. Kameraet er utstyrt med IR-kommunikasjon for deling av bilder fra ett kamera til et annet, overføring av bilder til V1 3D-fotoramme eller overføring til datamaskin med støtte for IrSimple. Kameraet har stille-modus som ved ett knappetrykk slår av blits, lyder og lys i knapper og front. Dette er en finesse som gjør at du slipper å gjøre tre-fire innstillinger i menyene.
En del funksjoner er forbeholdt 2D-modus, som ansiktsgjenkjenning, 40 bilder serieopptak i 10MP, multi-AF og digital zoom. Serieopptak i 3D er begrenset til bilder i 3MP. I serieopptak i både 2D og 3D vil manuell ISO-innstilling bli overstyrt av auto-ISO.
Parallakse og +/- -knappen
Fujifilm Real 3D W1 er utstyrt med en helt spesiell ”+/-” -knapp for stereofotografering. Det vi gjør med denne er å justere hvordan bildene overlapper hverandre ved visning på skjermen. Det vil si å justere stereovinduet. Slik kan motivets dybde plasseres slik at den går innover i skjermen eller kommer ut mot betrakteren. Et godt utgangspunkt er å justere stereovinduet slik at de nærmeste delene av motivet ligger i plan med skjermen. Justering før opptak er enkelt og fungerer bra. Hvis bildene tas med auto-justering på (fabrikkinnstilling) vil kameraet forsøke å plassere mesteparten av motivet innover i skjermen. Dette vises i 3D på skjermen ved halvtrykk på utløserknappen og kan eventuelt finjusteres manuelt med +/- -knappen. For å nullstille justeringen trykk 3D-knappen.
I den engelske brukermanualen er justering av stereovinduet av en eller annen grunn blitt kalt justering av parallaksen. Innenfor stereofotografi brukes uttrykket parallakse om forskjellen mellom to bilder forårsaket av opptak fra to forskjellige posisjoner. Det er nettopp dette som gir stereoeffekten. Bildeparallaksen kan naturligvis ikke endres etter at bildene er tatt.
Stereovinduet kan også justeres i kameraet etter at bildet er tatt, men innstillingen kan bare lagres ved å lagre hele bildet på nytt. Her burde det være en mulighet for å lagre de aktuelle verdiene i Exif-filen eller lignende, slik at de samme verdiene trer i kraft ved senere visning enten på kameraskjermen, Fujifilms 3D-fotoramme eller i PC. Slik det er nå vil det justerte og lagrede bildet vises riktig på kamera og 3D-fotoramma, men kan ikke etterjusteres.
Bildedybde
Ved stereofotografering kan man selv påvirke hvor stor dybden i bildet blir. Den stereoskopisk dybden er avhengig av brennvidde, stereobasis* og avstand til motivet. Det er det ikke om å gjøre å få til størst mulig dybde, men snarere passe mye. På samme måte som at et lydopptak ikke blir bedre jo mer diskant det er, eller at en fotoutskrift ikke blir bedre jo mer svart det brukes.
Dybden blir større jo nærmere motivet du er. Eller jo mer teleinnstilling du bruker. Fujifilm anbefaler 30 til 50 ganger stereobasis* for motivet, som er i tråd med praksis i det internasjonale stereomiljøet. For stor dybde kan begrense bruksmulighetene for bildene og bilder med ekstrem dybde kan være svært ubehagelige å se på.
*Stereobasis er senteravstanden mellom objektivene.
Med W1 og 77 mm stereobasis blir nærgrensen på full vidvinkel 77 mm x 30 = 2,3 m. Går du altfor nært kan det gi overdreven dybde i bildet slik at for eksempel en fotball ser ut som et egg som strekkes mot betrakteren av bildet. På samme måte kan portretter tatt for nært bli svært lite flatterende.
For stereobilder til projeksjon og stort format er det viktig med moderat dybde ved opptak, mens bilder som vises i lite format kan tåle noe mer. Hvis dybden i motivet er mindre enn tre meter kan man ofte få brukbare bilder så nært som 1,6 - 1,2 meter. Hvis motivet tillater det kan det være greit å ta flere bilder fra forskjellig avstand, fortsatt helst med vidvinkel, og sammeligne dybden i bildene på PC etterpå.
Det er mange visuelle elementer i et bilde som tilsammen bidrar til den totale bilde- og dybdeopplevelsen. Stereoeffekten er bare én av disse. Minst like viktig kan perspektivet være, så det er alltid en fordel å bruke vidvinkel når det er mulig, framfor å stå lenger unna og bruke zoomen.
For brennvidde tilsvarende 35 mm er tommelfingerregelen at nærgrensen (nærmeste objekt eller detalj i bildet) er 30 x stereobasis, som gir 2,3 m. Dobles zoomen dobles også nærgrensen. Tre ganger zoom er lik tre ganger nærgrensen:
35 mm gir nærgrense = 2,3 m
70 mm gir nærgrense = 4,6 m
105 mm gir nærgrense = 6,9 m
Tips ved fotografering med W1: Før justering av stereovinduet (manuelt eller ved halvtrykk), vil skjermen vise det som er for nært som om det kommer ut av skjermen, mens det som ligger i plan med skjermen vil være omtrent på anbefalt nærgrense. Dette fungerer bra i hele zoom-området. Hva som går innover og utover i forhold til skjermen er lettest å se når hjelpelinjer er slått på (knapp 6, Disp). Justert stereovindu kan nullstilles ved å trykke 3D-knappen (knapp 3).
Tele kontra vidvinkel
Bilde tatt på et par meters avstand med vidvinkel og bilde tatt på full tele og rundt 7 meters avstand. Bilder tatt med teleinnstilling gir ofte det som kalles ”plakateffekt” som kjennetegnes ved at personer og objekter i bildet ser ut som utklipte pappfigurer som er plassert innover i rommet.
Gå til side 3
| 